Limericker

Siden tydeligvis det er mange limerickinteresserte som skriver på denne siden, er det på sin plass å nevne de hellige limerick-reglene! For å ikke bli oppfattet som useriøse er det viktig at disse reglene huskes på og følges når man legger ut en limerick. Det er ingen vits å legge ut dårlige og lite gjennomtenkte verk. En god limerick bør helst modnes gjennom flere dager, aller helst uker og måneder, gjerne mens man gjør grundig undersøkelser og forskning for å underbygge og bevise verkets innhold og mening. Når man så etter lange og tidkrevende studier og tankeprosesser, samt etter å ha gått flere runder med seg selv, både på det åndelige, spirituelle og det overmenneskelige plan, kan si seg universellt tilfreds med limericken, kan det vurderes å feste poesien på papir. Etter dette kreves det flere runder med grammatisk sjekk og vurdering om limericken virkelig holder høy internasjonal klasse.
Håper disse reglene kna være til hjelp i det lange, tidkrevende, men likevel utrolig morsomme og givende arbeidet det er å lage limericker for så å poste det på en X3M side som ikke har noe med limericker å gjøre:

For å ta det viktigste først: En limerick er et femlinjers vers med en bestemt form og en bestemt rytme. Limerickreglene finnes her nedenfor, de er svært strenge, men de skal følges. Hvis form, rytme eller rimskjema ikke overholdes, er verset ikke en limerick!

Limerick-reglene:

1. En limerick har 5 linjer (AABBA). Først, andre og femte linje (A-linjene) skal rime, det samme skal tredje og fjerde (B-linjene).

2. Linjene skal i rekkefølge ha 3-3-2-2-3 verseføtter.

3. Ingen linjer må begynne med en trykksterk stavelse; de må alltid begynne med én eller to trykksvake. Eksempel:

A) Hvem som helst klarer saktens å finne
A) et rimord som rimer på pinne,
B) ....men for alle som tror
B) ....at det kreves kun ord
A) sitter limerick-seier'n langt inne.

Her begynner andre linje med én, de øvrige med to trykksvake stavelser.
For øvrig gir det seg selv at det mellom to trykksterke stavelser må komme to trykksvake hvis rytmen skal oppnås.
En linje kan ha en "mannlig", en "kvinnelig" eller en "flytende" utgang:

"Mannlig": Den topptrente gullkandidat
"Kvinnelig": Den topptrente gullkandidaten
"Flytende": De topptrente gullkandidatene

I dette skjemaet vises rytmen, antall verseføtter og de muligheter for variasjon som finnes når det gjelder stavelser:

(ta) ta TAM ta ta TAM ta ta TAM (ta) (ta)
(ta) ta TAM ta ta TAM ta ta TAM (ta) (ta)
(ta) ta TAM ta ta TAM (ta) (ta)
(ta) ta TAM ta ta TAM (ta) (ta)
(ta) ta TAM ta ta TAM ta ta TAM (ta) (ta)

Om rimord: Et enderimord er bare ekte hvis konsonanten før siste trykksterke vokal er forskjellig fra enderimordene i de øvrige A- respektive B-linjer. Eksempler: pinne, finne, sinne, sittet inne. Derfor er følgende rim uekte: hoteller, steller, bagateller.

Om geografiske navn: Noen tror at første linje skal slutte med et stedsnavn. Det er ikke riktig. Hvis man bruker et geografisk navn, skal det imidlertid være ekte, noe annet er juks.

For øvrig: En god limerick kan være kjennetegnet ved fantasifull ordbruk, behendige linjeoverganger og originalitet, samt et morsomt, vanndrivende godt eller absurd poeng, en krøll på halen av den femte linje. Det ligger i limerickens natur at den gjerne må være litt på kanten, men plump - aldri!

Som sagt: pass på rytmen! Et vers som halter - eller enda verre: må bruke krykker for ikke å falle sammen - er pr. definisjon IKKE en limerick.

En limerick er ett vers med et godt poeng i siste linje. En "sang" på to eller flere vers er altså heller ikke en limerick, selv om versene har riktig form!

Så må jeg til slutt bare si at jeg håper på mange limericker i tiden som kommer, men bare hvis de overholder ALLE reglene som er nevnt over her!

Anbefaler forresten Simen og el burrito å delta i MSN-treff for Unge Lovend Forfatteres Forening, link til dette kan finnes HER