Om skippere og matroser

Det er forsjell på folk. Noen foretrekker skippertak framfor skippagurra. Denne sida er til stadighet bltt utsatt for grove skippertak, så det er på tide å gå i gang med et nytt.

En som virkelig er glad i skippertak er barnerennsløper Petter Northug jr. Ved flere nylige anledninger har hele verdens skifans vært vitne til hans eksreme evne til å virkelig ta i et skippertak, enten det er for å ta igjen en majestetisk tysker med 14 sekunder på like lang tid, eller ved å knuse samme tysker i spurt 9 km senere.

Det man kan være sikre på er at skippertak lønner seg. Så mens jeg fyller denne sidens areal i med totalt meningsløse bokstaver satt i tilfeldig rekkefølge etter hverandre i mangel av noe fornuftig å si kom jeg fram til at skippere er undervurderte folk. Av kjente skippere kan blant annet nevnes legendariske "skipper'n". Jeg tror skippere har fått for liten status i dagens samfunn, som virker mer og mer opptatt av å dyrke pyser. Når barnehager krever at barn skal GÅ med hjelm ute fordi det kan være glatt, eller alle grener de to nederste metrene på trærne i skoler fjernes for å forebygge klatreskader er det vanskelig å se for seg framtidige Bjørn Dæhlier kjempe seg opp slalombakker drag etter drag i 40% stigning og syre til øyerota. Nei, skipperne er i ferd med å bli late matroser som ser seg kommandert rundt på sjøsyke fobllbaner av halvt pedofile fotballtrenere, hvis sønn er den verste spilleren og samtidig får lengst spilletid.

Så jeg ønsker å hylle alle skippereder ute!
Odd-Bjørn Hjelmeset med sin tidløse langrennurstil sa det så godt på en japansk pressekonferanse: Hoia daa chikka dioa ga
Så jeg lar det bli siste ord i dette innlegg (forutsett at man ikke regner med disse eller frestående ord eller de andre inne i parentesen)